Hvert år i september får Stokkøya og Åfjord besøk av fire kunstnere fra flere verdenshjørner som bor, lever og arbeider i lokalsamfunnet i én måned. De har til felles at de er uteksaminert fra Central Saint Martins i London, og er håndplukket til kunstneropphold her ute i havgapet. Med sitt blikk på vår verden, finner de inspirasjon til stedsspesifikke kunstverk, som hver har sin spesielle historie.
Årets kunstneropphold sammenfalt med at vi mistet veiforbindelsen til fastlandet, og raset ved Gartnesodden har blitt kilde til et kunstverk som står ved Bygdeboksen i Bygda 2.0.
Det skjøre og uforutsigbare ved jorda vi går og lever på, formet opplevelsene for oppholdet til de fire kunstnerne som bodde og arbeidet på Stokkøya i Åfjord i hele september. Reiseruten fra flyplassen i Trondheim til Stokkøya ble drastisk endret da et ras tok med seg store deler av Stokksundveien og kuttet veiforbindelsen til fastlands-Norge. Som følge av raset, ble kunstnerne fraktet til Stokkøya med båt; slik områdets innbyggere og besøkende har gjort i århundrer før oss, innen mer moderne infrastruktur med veier og broer ble bygd. Inntil en gammel kjerrevei ble gjort om til midlertidig veitrassé, fantes ingen passasje for biler til eller fra Stokksund. Denne situasjonen utløste en serie diskusjoner hos kunstnerne rundt infrastrukturens ansvar, og hva som skjer når den plutselig ikke leverer som forventet.
Med base på Fosen i Trøndelag, har de fire kunstnerne med engelsk, dansk, nigeriansk og peruansk bakgrunn samarbeidet og utforsket Stokkøya og Åfjords DNA. De har kanalisert sine erfaringer og undersøkelser til en installasjon som består av fem malte skulpturer konstruert av autovern funnet blant kaoset av stein og jord omkring rasstedet. Hver form er blitt transformert av katastrofen fra dens slanke, strømlinjeformede originale form, til forvridde, uregelmessige og karakterfulle gjenstander som uttrykker landskapets opprør mot overdreven industriell utvikling.
Kunstnerne har sett på hvordan lokalsamfunnet åpnet opp, og hvordan nye sosiale bånd ble knyttet mellom begge sider av rasstedet. Og med utgangspunkt i kommunikasjon funnet på sosiale medier, har de laget et lydverk.
«Vi ble overveldet av den dramatiske innvirkningen naturen har hatt på dette industrielle, meget slitesterke materialet, og som ble transformert til en materialitet som fremstår som mykt og formbart, mens det faktisk er stivt og sterkt. Slik vi ser det, uttrykker disse skulpturene både styrke og sårbarhet samtidig. Det lekne og uskyldige i fargene inviterer deg til drøm og fantasi, mens det forvridde metallet minner deg om det faktum at livet er skjørt og dyrebart.
Fargepaletten er hentet fra våre ulike møter på Stokkøya: den mørkegule fra kantarellene vi plukket og spiste til middag, den mintgrønne fra tauet i båten som fraktet oss hit, den oransje fra tinnvedbærene og den leirjorda som forårsaket skredet, og som vi plukket opp og laget skulpturer av, og ferskenfargen representerer våre opplevelser i møtet med alle dere.
Vi vil takke alle dere som ønsker oss velkommen med åpne armer. Det er forfriskende å bli en del av et samfunn som ser opp i stedet for ned, og hvor sosial innovasjon, bærekraft og kreativitet verdsettes så høyt», sier kunstnerne om sitt verk og opphold på Stokkøya.
Årets kunstnerne:
Kirsten Bertelsen, dansk billedkunstner, har i en årrekke vært tilknyttet kunstfeltet i Åfjord og Stokkøya, som kurator og kunstner i artist in residencesamarbeidet med Central Saint Martins, i kommunalt strategisk kunstarbeid og med egne kunstverk. Dette året har hun følge av 3 kunstnere som her gir en kort introduksjon:
Ingrid Pumayalla er en peruansk billedkunstner. Interessen i hennes praksis er bevaring av naturen, de muntlige tradisjoner, om hvordan de kan overleve og integreres i vår samtid.
Michael Taiwo er en London-basert kunstner som jobber med bildefremstilling og historiefortelling.
Christopher Pearson er em samtidskunster som primært jobber mellom skulptur, installasjon og trykking.
English;
På utrygg grunn / On Precarious Ground
A site-specific installation by Christopher Pearson (@Christopher.Pearson.Art), Ingrid Pumayalla (@IngridJosefa), Michael Taiwo (@OceansGrove) and Kirsten Bertelsen (@Kirsten_Bertelsen) located outside Bygdeboksen, Bygda 2.0 i Åfjord.
The fragility and unpredictability of the earth beneath our feet have shaped the artists’ experiences throughout this year’s Stokkoyart residency. Their journey from Trondheim airport to Stokkøya was redirected as a result of the Stokksundveien landslide almost entirely decimating the road and cutting the island off from mainland Norway. Consequently, the artists travelled there by boat; the way the island’s inhabitants and visitors have done for centuries prior to the modern bridges and roads being built. Until an old horse track was made accessible there was no passage to or from the island by car. This led them to consider questions around the liability of infrastructure and what happens when it fails to perform.
The four artists from British, Danish, Nigerian and Peruvian backgrounds have collaborated and explored the DNA of Stokkøya in Åfjord Municipality. They have channelled their experiences and research into the production of an installation comprising five painted sculptures constructed from steel found amongst the chaos of natural debris at the landslide site. Each shape has been transformed by the catastrophe from its sleek, streamlined original form to contorted, irregular and characterful objects which express the landscape’s act of rebellion against excessive industrial development. Accompanying this installation is a sound work which consists of social media posts relating to the landslide and the transportation issues it created, resulting in the building of new social infrastructure.
«We were overwhelmed by the dramatic impact nature has had on this industrial, hard-wearing material and were drawn to its subverted materiality which presents itself as soft and malleable whilst in fact it is rigid and strong.
As we see it, these sculptures are performing a duality by being both powerful and vulnerable simultaneously. The playful innocence of the colours invites you to fantasise whilst the bending steel reminds you of the fact that life is precious and fragile.
The colour palette has been sourced from our encounters on Stokkøya: the amber yellow of the chanterelles that we foraged and ate, the mint green of the rope from the boat we arrived on, the fiery orange of the sour sea buck thorn berries, the clay underground that caused the landslide that we picked up and sculpted with, and the fleshy peach colour which represents our experiences meeting all of you.
We would like to thank everyone for welcoming us with open arms. It is refreshing to become part of a community that is looking up instead of down, and where social innovation, sustainability and creativity are valued so highly», the 4 artists say about their work and stay.
The Danish visual artist Kirsten Bertelsen has for a number of years been associated with the art field in Åfjord and Stokkøya, as curator and artist for the collaborative residence with Central Saint Martins, with strategic art work on a municipal level, and with her own artworks.
Ingrid Pumayalla is a Peruvian visual artist. The interest of her practice is the preservation of nature, oral traditions and how they can survive and integrate within modernity.
Michael Taiwo: I am a London based artist working with image making and story telling. I hope to spend my time at Stokkøya forming a narrative about the changing landscape of the island and the learning about the relationship it´s inhabitants have with the island.
Christopher Pearson: I am a contemporary artist primarily working between sculpture, installation and printmaking. My work relishes the material unpredictability of process-led sculpture and its anthropomorphic relationship with the viewer by staging often theatrical conditions in which the interplay between colour, tactility and physicality, as well as various performative forces such as tension, weight, gravity, wind and light, drives my approach to making.
