Kunst inspirerer og gir ro i sjelen. Kunst skaper engasjement. Kunst kan provosere og skape debatt. Kunst kan forsterke, fortelle og gi oss nye perspektiver. Kunsten har gjennom alle tider vært vanskelig å definere, måle og kontrollere. Den er uforutsigbar og uberegnelig. Det er vanskelig å forutsi dens betydning eller effekt. Opplevelsen er individuell, og i den grad kunsten endrer verden, vil det kun skje for én publikummer av gangen.
For kunsten kan gi oss nye innfallsvinkler, skape refleksjon og gjøre oss klokere. Gjennom utfordring og perspektiv vil kunsten gi oss et fellesskap for å stille spørsmål, trøste, underholde, dekorere og debattere.
På Stokkøya kan du få flere ulike kunstopplevelser i sommer.
Fjell, Vann, Fjell.
Medie: Stedsspesifikk installasjon
Sted: Ved Bygdeboksen, Bygda 2.0
Kunstner: Kirsten Bertelsen
Kirsten Bertelsen er en dansk billedkunstner utdannet på Central Saint Martins School of Art and Design i London. Hun bor og arbeider i København, utstiller fortrinnsvis i Norden, men har også bodd og arbeidet i London og i Skottland.
I sin praksis tar hun ofte utgangspunkt i normer og uskrevne spilleregler i samfunnet som vi tar for gitt, og ikke lenger stiller spørsmålstegn ved. Hun er opptatt av spennet mellom tro og viten, og hvordan sannheter formes sosialt mellom mennesker. Ofte inngår tekst og språk i hennes verk som en undersøkelse av hvordan betydning og mening konstrueres i språket.
Verket ’Fjell Vann Fjell’ er et tekstverk som tar utgangspunkt i et bestemt sted på Stokkøya, hvor naturen og kulturen møtes, og hvor forholdet mellom mennesket og naturen er evig aktuelt. Akkurat her står tre bokser, som både gir adgang til naturen (man kan gå opp og nyte utsikten), men som også skygger for naturen om man kjører forbi i bil.
Verket er på den ene side en romantisk dyrkning av naturen. Fargene på treverket tar utgangspunkt i naturen omring. Det er mer en 50 forskjellige farger i grønn, grå, rosa og gule toner, som alle er hentet fra forskjellige mosetyper fra berget på andre siden av veien. Bruken av mose som materiale og anvendelsen av naturens farger spiller på menneskets romantiske forhold til naturen. Naturen blir ofte et rom for alle våre lengsler og drømmer. Samtidig er ordene på «yttersiden» en nøktern beskrivelse av naturen med fontypen Gill Sans, en av industrialiseringens mest populære skrifttyper til veiskilt. Altså en noe uromantisk nøktern minimalistisk konstatering av hva man kan oppleve på den andre siden.
«Jeg har forsøkt å indikere den meditative rytme jeg ofte selv opplever når jeg kjører bil i Norge, eller når jeg tar bussen fra Trondheim. Man sitter og registrerer fjell, vann, fjell. Rytmen og roen skaper en meditativ tilstand som ikke kan gjengis med ord. Men nettopp ved å skrive ordene oppdager man hvor ufullstendig språket er. Ordene beskriver hva som gjemmer seg på den andre siden, men de er samtidig alt for fattig til å kunne likestilles med selve naturopplevelsen. Det nytter ikke noe at jeg med ord forteller deg hva du går glipp av. Du må over til den andre siden for å se havet og fjellene.»
Verket er et stedsspesifikt verk. Det er skapt nettopp til denne plassen, og vil miste sin mening om den flyttes.
Søppelalderen»
Medie: Stedsspesifikk installasjon
Sted: Ved Bygdeboksen, Bygda 2.0
Kunstnere: Kristin Slotterøy i samarbeid med elever fra småtrinnet ved Stokksund Oppvekstsenter
I 2018 lagde elevene og Slotterøy installasjonen ”Søppelalvor”, der strandsøppel ble samlet inn, plassert i to glassmontere og lyssatt. (Står ved Stokkøy Marina)
I år har elevene jobbet videre med temaet plast, og hatt fokus på hvor mye engangsemballasje vi bruker hjemme. Elevene har tatt med seg emballasje hjemmefra, og brukt disse som støpeformer. Avstøpningene (ca 130 stk) har nå blitt til kunstinstallasjonen «Søppelalderen»
Elevene og Slotterøys mål med prosjektet er å skape debatt rundt hvor mye vi som samfunn bruker og kaster. Installasjonen går i ett med naturen og ved første øyekast er den ikke synlig. Når du kommer nærmere oppdager man at det er en installasjon, med mange detaljer som kan skape egenrefleksjon.
Valget av å plassere installasjonen nede ved havet er ikke tilfeldig og en naturlig fortsettelse på fjorårets prosjekt. Havsøppel kommer ikke til å forsvinne på lang tid uten at det fjernes ved menneskelig hjelp, og selv om det generelle fokuset på å holde strendene rene er høy, er problemet like aktuelt.
Har vi egentlig behov for at et produkt kommer i dobbelt innpakning ? Hva er vårt ansvar som forbrukere? Kan vi si fra – og på hvilken måte?
Prosjektet ble åpnet under 2019 utgaven av Stokkøya festival, men installasjonen tar ikke slutt med det. ”Søppelalderen” vil jobbes med i et helt år. Nå består den av 130 komponenter, og på sikt skal vika hvor den ligger være dekt av skulpturene. Her tenker vi ”more is more” og at tematikken må tas på alvor.
Kunstinstallasjonen finnes på svaberget nedenfor Bygdeboksen.
Leveld
Medie: Utendørs fotoutstilling
Sted: Ved Bygdeboksen, Bygda 2.0
Kunstner: Signe Fulglested Luksengard
Varighet: Medio august
Signe Fuglesteg Luksengard (1990) er utdanna fotograf frå Norsk Fotofagskule og journalist frå Nynorsk Mediesenter. Ho jobbar i dag som frilansfotograf mellom sjangrane dokumentar, mote og eigne prosjekt.
Leveld handlar om røter, identitet og kva det er som gjer ein heim til ein heim. Ho handlar også om å vere odelsjente, og om at ein snart må bestemme seg om ein skal reise eller bli. Boka er refleksjonar rundt dette, og bileta dokumenterer bygda eg kjem i frå og folka som bur der. Men ho handlar også om lengslar, om vener og familie, tradisjonar, ansvar og minner. Om kvardag og draumar, Norge og distriktet. Om dei som vart verande, dei som reiste og dei som kom tilbake. Og om eit val eg må ta heilt sjølv.
Utstillingen finnes utenfor Bygdeboksen i Bygda 2.0
Uncertain States Scandinavia
Medie: Kunstutstilling
Sted: Ved Bygdeboksen, Bygda 2.0
Varighet: Medio august
Uncertain States Scandinavia er en gratis, fotobasert kunstavis, og driftes som en ideell organisasjon. De lager omtrent fire aviser i året, og har gitt ut syv aviser siden de startet i 2016. Gruppen i 2016 ble dannet av Oslo-baserte Astrid Gjersøe Skåtterød, Tor S Ulstein og Charlie Fjätstöm. De har siste 3 år vokst fra å være en liten kjerne til en løs konføderasjon for over 90 kunsterne med forskjellig bakgrunn, men som deler samme etos: å skape en plattform for verker som reflekterer viktige sosiale og politiske bekymringer og utfordringer over holdninger i samfunnet til spørsmål som er så ulike som politikk, religion og identitet, samtidig som det vokser frem et voksende nettverk av kunstnere som søker en alternativt utløp for deres kunstneriske praksis.
Utstillingen finnes i «Nordens minste kunsthall» – inne i et kunstverk av Tore Reich ved Bygdeboksen.
Kunstutstilling
Medie: Salgsutstilling
Sted: Stokkøya Strandhotell, røde bygget
Varighet: 6.-27. juli, åpningstid 14-18
Det arrangeres i år som i fjor, sommerutstilling på Stokkøya Strandhotell i regi av kunstformidler Harald Sundsfjord. Sundsfjord kommer med kunst fra blant andre Nico Widerberg, Sverre Bjertnes, Sigmund Olsvik, Eva Langaas, Inger Sitter, Ellen Stien, Tove Weie, Tor Karlsson med flere.
Fra Fosna-folket: «Sundsfjord har drevet med kunstformidling sia 1985, og han har etter eget utsagn stor interesse og glede av å holde på med det. Han synes det er ekstra artig å kunne stille ut på Stokkøya.
– Jeg er imponert over det fokuset de har på kunst og kulturopplevelser, så dette vil være en veldig god symbiose. Kunstnerne har også vært svært interesserte i å være med på denne utstillingen, og noen av bildene er det kun få eksemplarer igjen av, sier Sundsfjord.»
Finding Kjølna
Medie: Stedsspesifikt verk
Sted: I steinbruddet, Bygda 2.0
Kunstnere: Kirsten Bertelsen, Joe Richardson, Hugo Figueira Brazao, Frances Gibson
I Bygda 2.0 finner du også verket «Finding Kjølna». Et kunstverk skapt av uteksaminerte studenter fra Central Saint Martin i London i et collaborativt residency høsten 2018.
Dette forteller de selv om verket og dets skapelse:
«Da vi ankom Stokkøya, startet vi med å lage en liste over alle aktiviteter vi kunne gjøre de dagene vi skulle ha fri fra kunstprosjektet.
På denne listen sto alt fra fiske, kajakk, besøke Linesøya, svømming, å finne en elg, sopptur, lage pannekaker og å se nordlyset. Vi har i løpet av vårt opphold klart å krysse av for mange av disse aktivitetene (bortsett fra elgen). Men det var en spesiell ting vi aldri klart å finne, og det var Kjølna, hulen som ligger i fjellet bak Troningen Gård.
Med stor interesse for å finne denne hula gikk vil ting Ingrid, som tegnet et kart til oss. Kartet var veldig fint, men meget minimalistisk. Og vi trodde vi forsto det. Vi la det sammenbrettede kartet i lommen og la av sted. «Det er en enkel gåtur på ca 20 minutter fra gården» sa Ingrid. 4 timer senere avsluttet vi ekspedisjonen. Siden har vi aldri våget og forsøke å finne hula. Faktisk, – jo mer vi tenker på det, dess sikrere er vi på at denne grotten ikke eksisterer. At den er en myte.
Kunstverket som er avduket i steinbruddet i Bygda 2.0, er basert på det kartet som siden huleekspedisjonen har vært verdifull og til stor underholdning for oss. Med Ingrids tegning foran oss, startet vi å trekke ut former, linjer og små krusseduller fra den. Vi utforsket tegningen på ulike måter og, satte den sammen på nye måter, utvekslet tegninger og fant nye interessante former.
Så startet arbeidet med å finne materialer, og å bygge formene fra tegningene i tre, metall og betong. Vi lette omkring på Stokkøya, og besøkte blant annet Fosen Gjenvinning, og sakte men sikkert begynt vi å se Ingrids linjer som skulpturer.
Og med dette som utgangspunkt er det bygd et utvalg av skulpturer som er installert i steinbruddet ved inngangen til Bygda 2.0.
Vi ser på landskapet, ser på kartet igjen og igjen, vi legger kartet tilbake i lommen, og går en stund i regnet, og henter frem kartet igjen. Kartet begynner å falme, da regnet løser opp blekket. Turen og kartet ble et ankerpunkt i diskusjoner omkring hvordan vi prosesserer og får tilgang til informasjon i vår tid.
Våre samtaler etter at vi gikk oss vill i letingen etter Kjølna, førte til mer alvorlige samtaler om å gå seg vill i dagens informasjonsmengde. Data vi ikke forstår og ikke nødvendigvis kan gjennomskue. Etter vår lange regnfulle tur satte vi oss ned, tømte skoene for vann, og begynte å spekulere på om hula i det hele tatt eksisterte. Turen inspirerte oss til å ta en dypere kikk på myter og rykter, og om informasjon- og databehandling, fakta og feilkommunikasjon. Og våre samtaler går parallelt med all diskusjon om buzzordene «post truth» og ‘fake news’. Det minner oss om hvordan mektige mennesker og organisasjoner kan spre falsk og villedende informasjon. Hvordan utvelges informasjonen vi får presentert via sosiale medier? Hvilke algoritmer ligger bak artiklene, nyhetene, annonsene og annen underholdning som dukker opp på min feed?
Vi forsto ikke kartet, og kartet sendte oss faktisk på avveie.»
Fotokreditering: Kristin Slotterøy, Frøy Elisabeth Halmstad, Ingrid Langklopp
