It will be fine

Kunst skaper engasjement. Kunst kan provosere og skape debatt. Kunst kan forsterke, fortelle og gi oss nye perspektiver. 

På Stokkøya bruker vi kunst til å bringe en flik av verden til oss. Fire kunstnere fra fire hjørner av Europa tilbragte hele september på vår lille øy for å gi sitt perspektiv og blikk på det vi ser og opplever hver dag.

Kunsten har gjennom alle tider vært vanskelig å definere, måle og kontrollere. Den er uforutsigbar og uberegnelig. Det er vanskelig å forutsi dens betydning eller effekt. Opplevelsen er individuell, og i den grad kunsten endrer verden, vil det kun skje for én publikummer av gangen.

I Kvam i Gudbrandsdalen mobiliserte denne uken kritikere av et kunstverk så kraftig, at verket ble tatt ned før det i det hele tatt var ferdigstilt. Engasjementet førte til massiv omtale i både regionale og nasjonale medier, og ikke før var det utskjelte kunstverket fjernet, sto en gjeng karer i bygda frem og vil kjøpe det tilbake. «Dette kunstverket har absolutt satt Kvam på kartet, og det er noe med det som engasjerer. Kanskje vi kan få kunstneren til å fortsette arbeidet sitt og ferdigstille kunsten» sier en av initiativtakerne som vil kjøpe verket og sette det opp et annet sted i bygda.

For kunsten kan gi oss nye innfallsvinkler, skape refleksjon og gjøre oss klokere. Gjennom utfordring og perspektiv vil kunsten gi oss et fellesskap for å stille spørsmål, trøste, underholde, dekorere og debattere. Kunst- og kulturopplevelser er samfunnets leirbål, og vi må gi dette bålet både plass og næring.

Årets kunstneropphold på Stokkøya ble avsluttet med en vernissasje, hvor de presenterte sitt verk med følgende ord:

This year’s exhibition is the culmination of four weeks working with a specific site to do an art installation. It is the second of a series of 10 annual residencies

where four international artists are selected to spend four weeks on Stokkoya. Through working and living together we work towards a single collaborative outcome.

Each year the collaborators are given a site to install work in. Ours was the cliff behind Bygda Boks, and this space presented a considerable challenge. A long, detailed process of research and experimentation goes into making any kind of artwork. The sculpture you see outside is the tip of the iceberg.

We started off by conducting lots of experiments over an intensive period of seven days, in an effort to gain a thorough understanding of the landscape. We counted the rocks, we climbed the cliff, we drew on the cliff, we projected onto the cliff, we interviewed the cliff, we interviewed people about the cliff, we lunched with the cliff, and we dried the cliffs tears. We became preoccupied with some key themes; the idea of projecting human emotions onto the rock, monumentalising the rock. Of these research we carried out, perhaps we learned most from interviewing people about the cliff; we became interested in everybody’s indifference towards a place that had very quickly become our whole world.

Two weeks ago we decided that the primary aim of our installation would be to make the cliff count. We wanted to add some value to the space through giving it a sense of history, of time of change. A key moment in the landscape’s lifetime was ‘The Bygda Bang’; the cliff was created 7 years ago be developers. We decided to create a work that acknowledges this event as a moment of change.

After considering many different ways to draw attention to this event, we arrived at a more poetic, altogether more delicate approach. Our research led us to kintsugi; the ancient Japanese tradition of mending broken ceramics with lacquered gold. This process works by a philosophy that doesn’t seek to disguise breakage, but to acknowledge it as a part of the object’s history and as something that can add to its value.

The collaboration has been intense, it has been tough but its been a truly invaluable learning experience. Stokkøya’s environment contrasts extremely with the cities we live and work in. One of the things we’ve enjoyed most has been our engagement with the local people. Our collaboration goes further than four. Everybody has been very interested in what we’re doing! The curiosity inspired us. We may never see the work again, but you’ll see it every day. It was crucial that we make something that you would appreciate.

We appreciated everybody’s willingness to understand what we’re doing, and to help us in any way they can.

A very special thank to Ingrid! We would also like to thank Roar, Torild, Kjetil for helping us climb, Roger for help with the lights, Niels for use of the wood workshop and Hadar and everybody else we interviewed. And last but certainly not least, everybody here for making us feel so welcome! Thank you.

Om artist in residence ordningen:

Hver år har vi kunstneropphold med 4 kunstnere fra Central Saint Martins College of Arts and Design (CSM) i London, som er en av verdens ledende kunst- og designinstitusjoner.

Kunstnerne er håndplukket gjennom en søkeprosess, og har som oppdrag å lage et stedsspesifikt kunstverk i løpet av den måneden de er her.

i 2017 har vi hatt gleden av å ha besøk fra Litauen, Italia, England og Danmark.

Aukse Sphere fra Lithauen har en bachelor i fine art fra Central Saint Martin, med spesialisering i skulptur.

Lucrezia Lyns De Fazioi  fra Roma, Italia har en utdannelse i klassisk skulptur fra Roma, og en master i fotografi fra Central Saint Martins i år. Hun kombinerer fotografi, video og skulptur, og har nettopp hatt en utstilling i Milano.

Niall Underwood fra England ble ferdig med sin bachelor i fine art på Central Saint Martins i år, spesialisert i installasjoner og video. Niall har bodd og arbeidet som internasjonal toppmodell i Paris.

Kirsten Bertelsen er kunstner og kurator.  Hun bor og arbeider i Danmark og er utdannet kunstner fra CMS. Hun er spesialisert i metoder for brukerinvolvering i kulturinstitusjoner, og har mange års erfaring med ledelse og strategisk utvikling innenfor kulturområdet.

Neste kunstneropphold gjennomføres i september 2018.

Les mer på www.stokkoyart.com